forskuddsskatt

Forskuddsskatt er en ordning i det norske skatte- og avgiftsystemet som gjør at skattytere kan betale skatt på forhånd basert på forventet inntekt for inneværende år i stedet for å få hele regningen ved årsoppgjøret. Ordningen administreres av Skatteetaten og kan omfatte både personer og virksomheter som har inntekter som ikke trekkes i lønn hos en arbeidsgiver.

Hvem bruker forskuddsskatt? Vanlige brukere er selvstendig næringsdrivende, freelancere og andre som ikke har lønnsinntekt med automatisk skattetrekk. Den kan også være aktuell for personer med betydelig kapitalinntekt, utleieinntekter eller andre inntektskilder som ikke omfattes av kildeskatt eller arbeidsgiverens forskuddsskatt. I visse tilfeller brukes forskuddsskatt også som en måte å jevne ut betalingene hvis skattesituasjonen forventes å endre seg i løpet av året.

Slik fungerer det i praksis: Skatteetaten beregner et anslått årsoppgjør basert på forventet inntekt og fradrag for inneværende år, ofte ved å bruke forrige års tall eller oppgitte estimater. Den anslåtte skatten fordeles deretter over fire forskuddsskattbetalinger i løpet av året. Betalingenes forfallsdatoer fastsettes av Skatteetaten og kan justeres hvis inntekten endrer seg vesentlig.

Justeringer og endringer: Hvis den faktiske inntekten viser seg å avvike betydelig fra det som er lagt til grunn, kan skattyteren anmode om rekkefølgen eller størrelsen på forskuddsskatt, eller endre estimatet gjennom skattemeldingen eller Altinn. Feilbetalinger kan også korrigeres i senere oppgjør.

Fordeler og ulemper: Fordelen er bedre kontantstrøm og mindre risiko for en stor skatt ved årsoppgjøret. Ulempen er risiko for å betale for mye eller for lite hvis estimatet er feil, noe som kan medføre renter eller justeringer senere.