forskningsstadier

Forskningsstadier betegner de trinnene som en forskningsprosess vanligvis går gjennom fra problemstilling til formidling av resultatene. De gir en struktur som hjelper forskere å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidet, og de varierer mellom disipliner og prosjektformer.

En typisk sekvens starter med problemforståelse og litteraturgjennomgang, hvor eksisterende kunnskap kartlegges og forskningsspørsmål eller hypoteser formuleres. Deretter følger forskningsdesign og metodevalg, som bestemmer hvordan data samles inn og analyseres, og hvilke utvalg eller tilnærminger som benyttes. Etikk og godkjenninger inngår ofte i denne fasen, sammen med finansiering og prosjektstyring. Innsamling av data og feltarbeid følger, med registrering av metoder, prøver eller observasjoner, og dokumentasjon som støtter senere analyser.

Dataanalyse og tolkning skjer neste, hvor analytiske metoder anvendes for å besvare spørsmålene og resultatene tolkes i lys av eksisterende teori. Resultater oppsummeres i rapporter, avhandlinger eller vitenskapelige artikler, og konklusjoner trekkes. Formidling omfatter også presentasjon for andre forskere og bredere kommunikasjon til oppdragsgivere og offentligheten, samt arkivering og dokumentasjon for gjenbruk.

Forskingsstadier er ofte iterative og ikke strikt lineære; tilbakemeldinger mellom faser muliggjør justeringer basert på funn, ny kunnskap eller endrede rammebetingelser. Viktige hensyn inkluderer forskningsetikk, kvalitetssikring og åpen vitenskap og datadeling for gjennomsiktighet og reproduserbarhet.