firehjulsdrifte

Firehjulsdrift er et drivverk som fordeler motorens kraft til alle fire hjul for å øke trekkraften under krevende kjøreforhold som snø, is, gjørme og ulendt terreng. Systemet skjer vanligvis via en overføringskasse (transfer case) som fordeler krefter mellom for- og bakaksler, og et sett med differensialer som lar hjulene rotere med forskjellig hastighet når kjøretøyet svinger.

Det finnes ulike varianter av firehjulsdrift. En delmodi er part-time 4WD, som bare aktiveres når føreren velger det, mens fulltid 4WD kontinuerlig leverer kraft til begge aksler. Mange moderne kjøretøy har elektronisk styrte mellomaksel og låsbare mellomaksler som gir bedre kontroll under glatte forhold eller i terreng. Lavgir (low range) i noen systemer gjør det mulig å kjøre med maks dreiemoment ved lav hastighet for utfordrende terreng.

Hovedkomponentene er overføringskassen, drivaksler og mellomaksler/aksler med differensialer, samt eventuelle låsbare differensialer som kan koble hjulene på samme akse eller mellomaksler for å maksimere trekkraft. Avanserte systemer bruker elektronisk styrte kontroller som fordeler krefter mellom akslene etter behov og ved risiko for slip.

Fordeler ved firehjulsdrift inkluderer bedre trekkraft og stabilitet i dårlig føre, bedre akselerasjon i snø eller gjørme og økt framkommelighet i terreng. Ulemper er økt vekt, høyere kostnader og drivstofforbruk, samt større kompleksitet som kan medføre høyere vedlikeholdskostnader.

Firehjulsdrift brukes hovedsakelig i terrengkjøretøy, SUV-er og pickups, men også i militære kjøretøy og spesialkjøretøy. Differenser, låsbare mellomaksler og lavgir er ofte nøkkelfaktorer som bestemmer hvor godt et system fungerer i krevende forhold. Se også 4x4 og allhjulsdrift for nærmere avgrensninger mellom begrepene.