fingeraftrykkene

Fingeravtrykkene er mønstre av tynne dermale riller i fingertuppene. De dannes i fosterlivet og er i stor grad unike for hver person. Med unntak av omfattende hudskader eller sykdommer forblir de primære mønstrene stabile gjennom livet. De vanligste mønstrene deles inn i tre hovedkategorier: løkker, knuter og buer. Innen hver kategori finnes mange varianter og mindre detaljer som kalles minutiae.

For identifisering brukes disse minutiae sammen med det overordnede mønsteret. Hvert fingeravtrykk kan derfor være særegent nok til å skille personer, og fingeravtrykk regnes som et særegent og vedvarende biometrisk kjennetegn.

I retts- og kriminaltekniske sammenhenger blir latent fingeravtrykk ofte utvunnet via ulike metoder: støving med pulver, jodfarging, ninhydrin, eller fuming med cyanoacrylat. Elektroniske systemer som AFIS (Automated Fingerprint Identification System) sammenligner avtrykkets detaljer mot store databaser og gir potensielle matcher basert på minutiae.

Selv om fingeravtrykk generelt anses som unike og stabile, er det spørsmål om personvern og sikkerhet knyttet til biometrisk identifikasjon. Debatter om lagring, tilgang og bruk av fingeravtrykk i overvåkingsøyemed pågår i ulike land og rettssystemer.