filmkameraer

Filmkameraer er enheter som registrerer bevegelige bilder ved å eksponere fotografisk film. De har vært en sentral del av kino- og tv-produksjon siden slutten av 1800-tallet og muliggjorde opptak av bilder med varierende lysforhold, optikk og bevegelser. Filmkamre finnes i ulike størrelser og formater og kan være bærbare eller stasjonære.

Historie: De tidlige løsningene kom i 1890-årene med Kinetograph (Edison/Dickson) og Lumières Cinématographe. På 1910- og 1920-tallet ble 35 mm-standard, med lydspor senere integrert på filmen. 16 mm og 8 mm ble populære for utdanning, dokumentar og hjemmebruk.

Typer og formater: Vanlige kameratyper inkluderer håndholdte, skuldermonterte og studio-/kinematografikameraer. Gauger som 8 mm, 9,5 mm, 16 mm, 35 mm og 65/70 mm ble brukt for ulike behov. Sentrale merker inkluderer Arriflex, Panavision, Aaton og Bolex.

Teknikk: Filmen eksponeres når lys treffer filmen gjennom linsen. Bevegelse mellom rammer skjer via en transportmekanisme, og en lukker regulerer eksponeringen. Rammehastigheten varierer; kinoens standard i dag er typisk 24 fps, og lyd kan være integrert i filmen eller registrert separat.

Moderne kontekst: Siden 1990-tallet har digital kino overtatt mye av produksjonen, med kameraer som RED og ARRI Alexa som dominerende. Filmkameraer brukes fortsatt for spesialeffekter, estetikk og enkelte produksjoner, og for arkivering.