fargeegenskapene

Fargeegenskapene refererer til de visuelle egenskapene som beskriver hvordan et objekt oppfattes i farge under gitte lysforhold. De viktigste dimensjonene er nyanse (fargetone), metning (kromatisk intensitet) og lysstyrke (hvithet). Samlet beskriver de hvordan lys som treffer et materiale blir reflektert, transmittert eller emittert, og hvordan dette oppfattes av øyet og hjernen.

Den fysiske grunnen består i samspillet mellom lysstrømmen og materialets spektrale egenskaper. Objektets farge avhenger av lyskilden (dens spektrale sammensetning), overflatens refleksjon og eventuell transmisjon eller fluorescens. To ulike lyskilder kan derfor få samme materiale til å framstå som forskjellig.

Måling og modeller: Farge måles ved hjelp av tristimulusverdier X, Y og Z, som kan omgjøres til xy-kromatiske koordinater og videre til perceptuelle rom som CIE L*a*b* eller CIE L*u*v*. Avstands- eller forskjellsmål som ΔE brukes for å rangere fargeforskjeller. Digitale bilder bruker ofte fargerommene sRGB eller Adobe RGB, og ICC-profiler styrer fargehåndteringen mellom medier og enheter.

Metameri er et annet sentralt begrep: ulike spektrale kombinasjoner kan framstå likt under én lyskilde, mens de kan være forskjellige under en annen. Fargeegenskapene påvirkes også av materialtekstur, glans og alder.

Betydning og anvendelser: Fargeegenskapene er sentrale i maling-, tekstil- og trykkeribransjen, i digital bildedannelse og i design. Nøyaktig fargehåndtering krever standardiserte lyskilder, nøyaktige måleverktøy og ICC-profiler for å sikre konsekvente farger mellom medier.