følelsen

Følelsen, som begrep, refererer til den subjektive opplevelsen av sinnstilstander, inkludert både emosjonelle tilstander og kroppslige sensasjoner. Den kan være kortvarig eller langvarig, og den varierer mellom individer og situasjoner. I dagligtale brukes uttrykket om alt fra glede og sorg til fysisk smerte og intuisjon.

Ordet følelse kommer fra det norske verbet å føle og beskriver den indre opplevelsen som ofte er vanskelig å sette ord på. I lingvistisk og psykologisk sammenheng skilles mellom følelsesmessige tilstander og sensoriske opplevelser.

Følelsen har en fysiologisk basis i hjernen og nervesystemet. Det limbiske systemet, særlig amygdala, spiller en sentral rolle i vurdering og regulering av følelser, og samspillet med prefrontal cortex bidrar til kognitiv evaluering og kontroll. Kognisjon, oppmerksomhet og kontekst former hvordan følelsen oppleves og uttrykkes.

I norsk språk brukes følelsen ofte om en umiddelbar, subjektiv innsikt eller stemning, som i «jeg har en merkelig følelse av at noe er galt» eller «fellesskapsfølelsen gjør oss sterke sammen». Det finnes nyanser mellom ord som følelse, stemning og opplevelse, og valget av ord kan påvirke hvordan tilstanden blir tolket.

Følelsen er i stor grad kontekstuell og kulturelt betinget. Innen psykologi og filosofi diskuteres forholdet mellom følelse og fornuft, og hvordan følelser påvirker beslutningstaking, moral og mellommenneskelig kommunikasjon.