elektrondonor

Elektrondonor er et begrep innen kjemi og biokjemi som beskriver et kjemisk stoff som avgir elektroner til et annet stoff i en redoksreaksjon. Ved overføring av elektroner fungerer elektronondonoren som reduktant og blir dermed oksidert, mens mottakeren fungerer som elektronakseptor og blir redusert. Overføringen drives av forskjellen i reduksjonspotensial mellom parene; elektroner overføres vanligvis fra en donor med lavt (mer negativt) reduksjonspotensial til en akseptor med høyere potensial.

Eksempler på elektronondonorer inkluderer metaller som natrium og magnesium i visse reaksjoner, samt organiske reduktanter som hydride-donorer i passende forbindelser. I biokjemien er NADH og FADH2 sentrale elektronondonorer i den mitokondrielle elektrontransportkjeden og i fotosyntesen. I organisk syntese og katalyse brukes også ulike reduktanter og hydride-donorer for å levere elektroner.

Forholdet mellom donor og akseptor beskrives ofte med standard reduksjonspotensialer; spontane elektronoverføringer skjer når den potensielle forskjellen er tilstrekkelig stor. Begrepet er relevant i elektrokjemi, materialvitenskap og katalyse, der elektronondonorer og deres evne til å levere elektroner påvirker reaksjonsforløp og energieffektivitet. Se også reduksjonspotensial, oksidasjon, reduksjon, elektronakseptor.