effektstørrelsen

Effektstørrelsen er et statistisk mål som beskriver størrelsen på en effekt eller sammenheng i data, og som ikke er betinget av prøvestørrelsen. Den brukes for å vurdere hvor praktisk viktig et funn er, i motsetning til bare å avgjøre om resultatet er statistisk signifikant. Effektstørrelser er særlig nyttige i planlegging av studier, i tolkningen av resultater og i metaanalyser som kombinerer funn fra flere undersøkelser.

Vanlige mål for effektstørrelse inkluderer Cohen's d, Hedges' g, Pearsons r, eta-kvadrert (η²) og partielle η², samt ikke-konstrukte mål som odds ratio (OR), risikoforhold (RR) og risikodifferanse (RD). Cohen's d representerer den standardiserte gjennomsnitts forskjellen mellom to grupper; formelen for d bruker den samsveiste eller pooled standardavvik. Hedges' g er en justering av d som tar høyde for liten prøvestørrelse. Pearsons r er en korrelasjonskoeffisient hvor r^2 angir andelen av variansen som forklares av forholdet; η² angir andelen total varians som tillegges av en effekt i ANOVA, mens partielle η² tar høyde for andre faktorer. OR og RR beskriver forholdet i binære utfall, hvor OR = (ad)/(bc) i en 2x2-tabell og RR beregner forholdet mellom sannsynligheter i to grupper. RD er differansen i risiko mellom grupper.

Tolkning av effektstørrelser er kontekstavhengig; generelle retningslinjer (for eksempel små, mellomstore og store effekter) er veiledende og må ses i forhold til fagfeltet og praktiske konsekvenser. Effektstørrelser står ofte i fokus når man vurderer klinisk eller praktisk betydning, og brukes sammen med konfidensintervaller og p-verdier.