driftsmåtene

Driftsmåtene er de ulike tilstandene eller modusene et teknisk system eller enhet kan operere i. Begrepet brukes i ingeniørfag, elektronikk, industrielle prosesser og programvare for å beskrive hvordan systemet oppfører seg under forskjellige forhold. Hver driftsmåte fastsetter hvilke innganger som er tillatt, hvilke ytelsesbegrensninger som gjelder, hvilke sikkerhetsfunksjoner som aktiveres og hvilke overvåknings- og vedlikeholdsrutiner som gjelder.

Vanlige driftsmåter inkluderer normal drift, oppstart og nedstengning, standby eller hvile, vedlikehold og testing, samt feilmåter eller nedgradert drift ved avvik. I kraftforsyning og andre komplekse anlegg tilrettelegger driftsmåter kontrollstrategier og grenseverdier som sikrer stabilitet og sikkerhet, for eksempel forskjeller mellom vanlig drift og nøddrift eller islanding.

I maskin- og prosessindustri, informatikk og annet elektronisk utstyr skjer bytter mellom driftsmåter ofte gjennom kontrollpaneler, automatiske hendelser eller programvareflagg. Overvåkningssystemer følger status over tid og gir riktig dokumentasjon for feilretting og vedlikehold.

Føringer om driftsmåter er viktige for sikkerhet, pålitelighet og energieffektivitet, og de utgjør grunnlag for opplæring, testing og regulatorisk samsvar.