displayskalering

Dislayskalering er prosessen der størrelsen på brukergrensesnitt og innhold som vises på en skjerm justeres for å gjøre lesing og interaksjon enklere på enheter med ulike oppløsninger og pixeltetthet. Målet er å opprettholde lesbarhet og funksjonalitet uavhengig av skjermstørrelse eller skjermdensitet.

Den tekniske grunnideen er å bruke en skaleringsfaktor som øker den visuelle størrelsen på elementer når den logiske oppløsningen ikke samsvarer med den fysiske. Dette innebærer ofte at grafikk og tekst renderes med en størrelse som er større enn piksel-for-piksel (1:1). Noen systemer støtter også subpixel- eller tertentu skriftrender for å forbedre skarphet ved ulike skaleringer. Opplevelsen kan variere avhengig av hvordan applikasjoner har implementert skaleringsstøtte.

Displayskalering tilbys i hovedsak av operativsystemene. Windows, macOS og mange Linux-distribusjoner tilbyr innstillinger for skaleringsfaktor slik at brukeren kan velge mellom ulike nivåer (for eksempel 100 %, 125 % eller høyere). Per-apputvikling er også vanlig, slik at enkelte programmer oppfører seg annerledes eller skalerer spesifikt for å oppnå best lesbarhet. I noen tilfeller kan skarphet og klarhet bli påvirket hvis apper eller ikoner er bitmap-baserte eller ikke er godt tilpasset den valgte skalaen.

For utviklere og designere er nøkkelprinsippene å bruke vektorbaserte grafikkressurser og skalerbare font- og UI-komponenter, samt å teste grensesnittet på flere skaleringsnivåer for å sikre konsekvent utseende og funksjon på tvers av enheter.