diffraksjonsordensnummeret

Diffraksjonsordensnummeret, ofte betegnet med symbolet m, er et heltall som beskriver hvilken diffraksjon orden som observeres i et diffraksjonsmønster. I lys av diffraksjon gjennom et gitter eller en spalte, produserer lyset et mønster av lys- og mørkeområder, kjent som interferensmaksima og minima. Hver av disse maksimaene er en diffraksjonsorden.

Den sentrale maksimale, som er den mest intense og lyseste, kalles nullte orden, og har et diffraksjonsordensnummer på m = 0. De andre maksimaene, som ligger på hver side av den sentrale maksimale, kalles første orden (m = 1), andre orden (m = 2), og så videre, og m = -1, m = -2, etc. for de på motsatt side.

Diffraksjonsordensnummeret er direkte relatert til vinkelen som lyset diffrakteres med. For et enkelt spaltegitter, er betingelsen for maksima gitt av d sin(theta) = m lambda, der d er spaltebredden, theta er diffraksjonsvinkelen, m er diffraksjonsordensnummeret, og lambda er bølgelengden til lyset. Dermed, jo høyere diffraksjonsordensnummer, desto større er diffraksjonsvinkelen, noe som betyr at lyset spres mer fra den opprinnelige retningen. Ved å analysere posisjonen til de forskjellige diffraksjonsordnene, kan man bestemme bølgelengden til lyset eller avstanden mellom elementene i diffraksjonsobjektet.