celleveggstruktur

Celleveggstruktur refererer til den ytre strukturen som beskytter og gir form til celler hos planter, alger, sopp, bakterier og enkelte archaea. Den spiller en viktig rolle i mekanisk støtte, beskyttelse mot osmose og regulering av transport mellom cellen og omgivelsene.

Planter, alger og noen cyanobakterier har cellevegg som primært består av cellulose, som danner mikrofibriller i en matrix av hemicellulose og pektin. Hos planter deles veggen ofte i en primærvegg i aktiv vekst og en sekundærvegg hos modne celler, der ligninfølger gir ekstra styrke og vannmotstand. Mellomrommet mellom veggene til naboceller kalles middle lamella og består hovedsakelig av pektin, som binder cellene sammen. Veggutvikling skjer i tilknytning til plasmamembranen gjennom cellevevs-syntese og enzymer som regulerer veving og mykning.

Bakterielle cellevegger består av peptidoglykan (murein). Gram-positive bakterier har et tykt peptidoglykanlag, ofte med teikoinsyrer; Gram-negative bakterier har et tynnere peptidoglykanlag og en ytre membran som inneholder lipopolysakkarider. Dette gir beskyttelse og form, samtidig som det påvirker sårbarhet for antibiotika.

Sopp og mange andre eukaryoter har cellevegger som hovedsakelig består av chitin og glucaner, noe som gir mekanisk styrke og beskyttelse mot miljøpåvirkning. Arker har varierte cellevegger, ofte uten peptidoglykan og noen ganger med pseudopeptidoglykan eller andre polymerer.

Celleveggens sammensetning og struktur påvirker vekst, vekstkontroll, og respons på miljøforhold. Den er også viktig i medisin og industri, der veggkomponenter er mål for antibiotika og andre behandlinger.