cellevaksiner

Cellevaksiner, eller cellebaserte vaksiner, er vaksiner som produseres ved hjelp av cellekulturer i stedet for tradisjonell eggbasert produksjon eller direkte bruk av hele virus. I produksjonen brukes ofte cellelinjer som MDCK-celler eller Vero-celler til å dyrke virus eller til å produsere rekombinante antigener og viruslignende partikler som kan utløse immunrespons.

Produksjonsmetodene omfatter vekst av hele virus i cellekulturer eller fremstilling av rekombinante antigener og viruslignende partikler i celler. Fordelen er at det ikke nødvendigvis er avhengig av egg i produksjonen, noe som kan gi større kontroll med antigenets egenskaper og bedre tilpasning til pandemiske stammer.

Eksempler og anvendelser inkluderer influenza vaksiner som Flucelvax, et cellebasert influenzavaksine produsert av Seqirus, som har vært godkjent i ulike land siden tidlig på 2010-tallet. Det finnes også vaksiner mot rabies og andre virus som benytter Vero- eller andre cellelinjer i produksjonen. Cellebaserte vaksiner brukes også i rekombinante vaksineplattformer og viruslignende partikkel-vaksiner.

Fordeler ved cellebasert produksjon inkluderer redusert risiko for eggrelaterte tilpasninger og mulig forbedret produksjonskapasitet og hastighet i svære forskrifter. Det gir også alternativer for personer med eggallergi. Begrensninger og utfordringer inkluderer høyere produksjonskostnader, behov for avansert infrastruktur og streng kvalitetskontroll for å sikre at produkter ikke inneholder uønskede cellematerialer eller DNA.

Sikkerhet og effekt vurderes nøye av regulatoriske myndigheter som FDA og EMA, og vaksinene følger samme generelle krav til kliniske studier og overvåking etterlansert som andre vaksiner.