bølgegruppemultipleksing

Bølgegruppemultipleksing, ofte forkortet WDM, er en teknologi som brukes i optisk fiberkommunikasjon for å overføre flere datasignaler uavhengig over en enkelt fiberoptisk kabel. Dette oppnås ved å tildele hvert datasignal en unik bølgelengde av lys. Forskjellige bølgelengder av lys beveger seg gjennom fiberen uten å forstyrre hverandre, noe som gjør det mulig å sende flere datastrømmer samtidig.

Teknologien består typisk av en sender som kombinerer lyssignaler med forskjellige bølgelengder, og en mottaker som separerer disse signalene. Senderen bruker lasere eller andre lyskilder til å generere lys ved spesifikke, nøye kontrollerte bølgelengder. Disse lysstrålene moduleres deretter med de digitale dataene som skal overføres. På mottakersiden brukes en optisk demultiplekser, ofte basert på prismer eller diffraksjonsgitter, til å skille de forskjellige bølgelengdene fra hverandre. Hver separert bølgelengde detekteres deretter av en fotodetektor og konverteres tilbake til et elektrisk signal.

Det finnes to hovedtyper av bølgegruppemultipleksing: grov bølgelengdemultipleksing (CWDM) og tett bølgelengdemultipleksing (DWDM). CWDM bruker et bredere spektrum av bølgelengder med større avstand mellom dem, og er generelt rimeligere og enklere å implementere. DWDM bruker et mye tettere spektrum av bølgelengder, noe som gir en mye høyere kapasitet, men krever mer sofistikert og kostbar utstyr. WDM-teknologi er avgjørende for å øke båndbredden og dataoverføringskapasiteten i moderne telekommunikasjonsnettverk.