brystveggene

Brystveggene, eller brystveggen, er brysthulens ytre avgrensning og består av bein, brusk og muskler som beskytter hjerte og lunger og bidrar til respirasjon og kroppsstillning. Veggen kan deles inn i en bakre bindevevsstruktur og en muskulær og skjelettmessig front som gir feste for brystmuskler og costalbåter.

Anatomi: Den bakenforliggende strukturen består av sternum (brystbenet), 12 par ribben og ribbbrusker som forbinder ribbene med sternum, samt thorakalvertebrae bak. Brystveggen inkluderer også flere muskler: intercostalene (ytre, indre og de innerste) som ligger mellom ribbene, samt subcostales og transversus thoracis. Overfladisk finnes pectoralis major og pectoralis minor, og serratus anterior. Diaphragma er en viktig underliggende muskel for respirasjon, men den tilhører thoraxgrunnen snarere enn brystveggen i seg selv.

Funksjon: Brystveggen beskytter hjerte, lunger og store blodårer. Den støtter respirasjon ved å beveges i samspill med brystkassen; når ribbene løftes og brysthulen utvides under innånding, reduseres trykket i thorax og luft trekkes inn. På utpusting vender brystveggen tilbake til hvileposisjon. Muskelgruppene i brystveggen bidrar også til hoste, kiming og andre skulder- og torso-bevegelser.

Klinisk relevans: Brystveggens integritet er viktig ved traumer og kirurgi. Skader som ribbbrudd og flail chest påvirker respirasjon. Medfødte eller oppståtte deformiteter som pektus excavatum (innsunket brystkasse) eller pektus carinatum (utspent brystkasse) kan påvirke funksjon og estetikk. Brystveggens muskler er også relevante ved kirurgiske inngrep og rekonstruksjoner.