bootprosessen

Bootprosessen er sekvensen av hendelser som skjer når en datamaskin slås på eller restarter, med mål om å gjøre maskinvaren klar og å laste operativsystemet. Prosessen inkluderer kontroll av grunnleggende komponenter, valg av oppstartsmedium og innlasting av kjernen og systemet.

På starten har systemet fastvaren, som vanligvis er UEFI eller BIOS. Moderne systemer bruker UEFI, mens eldre stillinger ofte benytter BIOS. Under oppstarten utfører fastvaren en POST (Power-On Self-Test) for å verifisere minne, prosessor, grafikkort og andre kritiske enheter, og deretter søker den etter et egnet oppstart medium.

Deretter lastes en bootloader. I BIOS-/MBR-tilnærmingen ligger bootloaderen i Master Boot Record på en oppstartbar enhet, mens i UEFI finner bootloaderen i en EFI System Partition og kjører via UEFI. Bootloaderen laster operativsystemkjernen og konfigurerer oppstartsparametere. Vanlige eksempler er GRUB for Linux og Windows Boot Manager for Windows.

Kjernen lastes og initializeerer maskinvaren, oppretter kjernen sitt miljø og oppdager enhetsdrivere. Deretter starter et init-system (for eksempel systemd eller Upstart), som igjen initierer systemtjenester og brukergrensesnitt. Når dette er klart, blir brukeren og programvaremiljøet tilgjengelig.

Før eller siden kan oppstarten være påvirket av spesielle innstillinger. Secure Boot kan kreve signert bootloader og kjernen. Systemer kan være konfigurert for legacy BIOS-tilstand eller UEFI-tilstand, og i flerbrukermiljøer kan det være konfigurert til å starte flere operativsystemer.

Vanlige feil inkluderer manglende oppstart, “No boot device” eller korrupte oppstartsfiltre. Feilsøking omfatter å kontrollere oppstartsrekkefølge, reparere bootloaderen, eller benytte reparasjonsverktøy fra installasjonsmedier.