bløtemidler

Bløtemidler er stoffer som forbedrer våtbarhet og fleksibilitet ved å redusere overflate- eller interfacial spenning mellom væsker og faste materialer. Begrepet omfatter både våte- og spredemidler som letter påføring og penetrasjon av væsker i porøse materialer, og mykningsmidler som gjør fibre, polymerer og hudområder mer myke og mindre stive. Bruken varierer mellom felt, men bløtemidler er vanlige i tekstil-, papir-, medisin-, landbruks-, renholds- og kosmetikkindustrien.

Hovedmekanismen er å senke grenseflatespenningen og/eller å fungere som smøremiddel eller tilvenningsmiddel. Overflateaktive stoffer (surfactants) er den vanligste gruppen, og finnes som anioniske, kationiske, nonioniske og amfotære forbindelser. Avhengig av type og konfigurasjon brukes bløtemidler til å forbedre våtbarhet, jevn påføring, penetrasjon i fibre eller filmer, eller å gjøre materialet mer glatt og mindre stivt.

Typiske anvendelser:

- Tekstil og papir: mykning av fibre og forbedret sprøyte-/dekkevne; bedre fargeutnyttelse og dekning.

- Vaskemidler og rengjøringsprodukter: forbedret våtbarhet og jevn fordeling av midler.

- Kosmetikk og hudpleie: emollients og mykningsmidler som gir myk hud og glatt tekstur.

- Landbruk: våte- og sprebe-midler som øker effektiviteten til plantevernmidler.

Sikkerhet og regulering: produkter må følge relevant regelverk for arbeid, miljø og merking. Noen stoffer kan være irriterende, allergifremkallende eller miljøfarlige; avfallshåndtering og avløpskrav varierer.

Se også: surfaktanter, tekstilmyknere, adjuvants.

---