blekning

Bleking er en kjemisk prosess som fjerner farge eller letter nyanser i materialer, ofte gjennom oksidasjon, reduksjon eller fotobleking. Begrepet brukes i mange sammenhenger, blant annet tekstil-, papir- og treforedling, samt kosmetikk og medisin. Bleking kan være nødvendig for å oppnå hvithet, forbedre gjenbruk eller forberede materialer for videre bearbeiding.

I industrien brukes bleking for å gjøre fibre og masse hvite eller lyse. Tradisjonelt ble elementært klor brukt, senere klorbaserte blekemidler som natriumhypokloritt og klordioxid. Moderne prosesser foretrekker klorfrie blekingssystemer eller kontrollerte sekvenser av kjemikalier som hydrogenperoksid og oksygenbaserte midler. I tre- og papirindustrien omfatter bleking av masse ofte flere trinn som delignifikasjon og etterfølgende oksidasjon for å redusere miljøpåvirkning. Bruk av klorbaserte metoder har ført til bekymringer om dannelse av klorerte organiske forbindelser, noe som har drevet utviklingen mot ECF (elemental chlorine-free) og TCF (totally chlorine-free) bleking.

Tannbleking er en kosmetisk prosedyre som bruker oksiderende midler, vanligvis hydrogenperoksid eller karbamidperoksid, i gel eller strimler. Virkningen kommer av at pigmentmolekyler i emalje og dentin brytes ned. Effekt og sikkerhet avhenger av konsentrasjon, tidsbruk og individuelle forhold. Risiko inkluderer tannfølsomhet og irritasjon i tannkjøtt, og behandling bør tilpasses av fagperson.

Husholdningsblekprodukter omfatter ofte natriumhypokloritt eller oksygenbaserte blekemidler (natriumperkarbonat). Det er viktig å følge bruksanvisning og sikre god ventilasjon, samt unngå skade på materialer. Avfall og miljøpåvirkning må vurderes ved bruk og avhending.