bevaringsegenskapene

Bevaringsegenskapene er prinsipper i fysikken som beskriver kvantiteter som forblir konstante i et isolert system eller under visse symmetrier. De oppstår ofte som følge av naturens symmetrier og kan forklares med Noethers teorem: tidsmessig translasjon fører til energibevaring, mens romlig translasjon fører til bevaring av bevegelsesmengde; rotasjon fører til bevaring av dreiemoment.

Blant de viktigste bevaringslovaene er energibevaring (total energi i et lukket system er konstant; energi kan skifte form), bevaring av bevegelsesmengde (total bevegelsesmengde er konstant i fravær av eksterne krefter), bevaring av dreiemoment (total vinkelmoment er konstant i systemer med rotasjonssymmetri), og bevaring av elektrisk ladning (summen av ladninger er konstant i lukkede prosesser).

I tillegg finnes bevaringslover i partikkelfysikk som baryonnummer og leptonneumer, som følger av spesifikke symmetrier i Standardmodellen og har vist seg å være nyttige tilnærminger i praksis. Noen bevaringslover er imidlertid ikke absolutte; CP-brudd i svak kjerneinteraksjon viser at enkelte symmetrier ikke er helt bevart. Neutrinooscillasjoner viser at individuelle leptonnumre ikke er bevart, selv om energibevaring fortsatt gjelder.

Bevaringslovene brukes som verktøy i analyse og beregning av fysiske prosesser, fra mekaniske støt til partikkelprosesser og universets utvikling. De gir forutsigbarhet og mulighet til å forstå og kontrollere komplekse systemer. Begrensninger oppstår når systemet ikke er isolert, eller når dissipative prosesser eller gravitasjonseffekter gjør det nødvendig å omtale energi og momentum på lokalt nivå i stedet for globalt.