beskyttelsesbestemmelse

Beskyttelsesbestemmelse er et juridisk uttrykk som refererer til en klausul eller regel som har til formål å sikre beskyttelse av bestemte interesser, rettigheter eller verdier i forbindelse med offentlige avgjørelser, reguleringer eller avtaler. Slike bestemmelser kan være inntatt i lover, forskrifter, reguleringsplaner, avtaler eller andre former for regulering, og de setter ofte vilkår, begrensninger eller tiltak som skal sikre at beskyttelsesverdiene ivaretas.

Beskyttelsesbestemmelser opptrer i ulike områder. I plan- og bygningsloven kan de for eksempel være utformet for å bevare landskap, kulturminner, naturtyper eller landskaps- og kulturmiljøer, samt å sikre hensyn til støy, sollys og utsikt ved utbygging. Innen miljøretten kan de kreve miljøredegjørelse, avbøtende tiltak og overvåking for å redusere skade på økosystemer. I kontraktssammenheng kan de gi rettigheter eller plikter som beskytter personvern, sikkerhet eller andre interesser ved avtaleinngåelse og gjennomføring.

Funksjonen til en beskyttelsesbestemmelse er å avveie interesser og gi klare rammer for hva som er tillatt eller ikke, ofte med mekanismer for gjennomføring og oppfølging. De bidrar til forutsigbarhet og rettssikkerhet ved å sikre at viktige verdier blir tatt vare på når beslutninger fattes eller avtaler inngås. Etymologisk innebærer uttrykket beskytte og bestemmelse, og bruken er vanlig i norsk juridisk språk.