bankvirksomheten

Bankvirksomheten refererer til den samlede virksomheten til banker, det vil si institusjoner som tilbyr finansielle tjenester knyttet til innskudd, utlån og betaling. De grunnleggende funksjonene inkluderer å innhente innskudd fra kunder, utstede lån til husholdninger og bedrifter, håndtere betalinger og overføringer, og tilby rådgivning, formuesforvaltning og i noen tilfeller emisjon og handel med verdipapirer. Banker fungerer som mellomledd mellom sparere og låntakere, og bidrar til effektiv kapitalfordeling i økonomien. De finansierer investeringer, virksomhet, hjem og infrastruktur, og påvirker pengepolitikkens formidling.

Virksomheten er omfattende og varierer mellom land og institusjonstyper. Vanlige kategorier er kommunale eller kooperative sparebanker, spare- og lokalbanker, kommersielle banker og investeringsbanker; mange land har også universelle banker som tilbyr et bredt spekter av tjenester. Bankvirksomheten er strengt regulert og underlagt tilsyn av offentlige myndigheter og sentralbanker. Regulering omfatter kapitalkrav, likviditetskrav, kundebeskyttelse og bekjempelse av hvitvasking av penger. Basel-rammeverket påvirker internasjonale kapitalkrav, mens nasjonale regler fastsetter detaljer.

I takt med digitaliseringen har bankvirksomheten i økende grad flyttet seg mot nettbank, mobilbank, betalingsteknologi og åpne grensesnitt for tredjepartsleverandører. Dette har endret konkurransebildet og åpnet for fintech-selskapers deltakelse ved siden av tradisjonelle banker.

Bankvirksomheten forvalter risikoer som kreditttrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko, og må balansere inntjening med soliditet og forbrukerbeskyttelse.