balanseringsenergien

Balanseringsenergien er den energi som må tas inn eller ut av nettet for å opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk i sanntid. Balansen påvirkes kontinuerlig av forecastavvik, tilfeldige driftsavbrudd, og endringer i etterspørsel. Uten balanseringsenergien kan små eller store forskjeller mellom produksjon og forbruk raskt føre til spenningssvingninger eller utkoblinger.

Hovedaktører er transmissjonssystemoperatører og balanseregistrerte aktører som er ansvarlige for å dekke avvikene. Balanseregningen skjer i balansemarkedet, der aktører tilbyr eller etterspør balanseenergien. Aktive parter kan inkludere kraftproduksjon, energilagring, og etterspørselsrespons. Prosessen starter når avvik mellom prognose og faktisk produksjon/forbruk blir kjent; TSO-en aktiverer balanseenergien ut fra pris og tilgjengelig kapasitet. Aktiveringen skjer vanligvis raskt og kan omfatte ulike typer fleksibilitet, som raskt opp/nedregulering, sekundær eller tertiær regulering, og i noen tilfeller tverrgående grensekryssende kapasitet.

Kilder til balanseenergi varierer fra konvensjonelle kraftverk og vannkraft til batterier og pumpekraftverk, samt forbruks- eller lasttilpasning. Prisene i balansemarkedet setter balanseprisen og fordeler kostnadene mellom balanceansvarlige parter, noe som kan påvirke sluttforbrukernes priser gjennom nettet. Utfordringer inkluderer økt behov for fleksibilitet grunnet mer ustabile fornybare energikilder, samt behovet for bedre forecast og innovativt brukerengasjement. Fremtiden peker mot utvidet fleksibilitet, bedre automatisering og økt cross-border balansering.