bølgelengder

Bølgelengder er avstanden mellom to påfølgende bølgetopper eller bølgebrytningspunkter i en bølge. Begrepet brukes for alle typer bølger, inkludert lysbølger, lyd og vannbølger. En bølges lengde angir hvor lang en enkelt svingning eller syklus er, og enheten er som regel meter i makroskala, eller nanometer for elektromagnetisk stråling i synlig og ultraviolett skala.

For elektromagnetiske bølger er forholdet mellom bølgelengde, frekvens og bøgehastighet gitt ved λ = c / f i vakuum, der c er lysets hastighet i vakuum. I et materiale er hastigheten v lavere enn c, slik at λ = v / f. Siden v = c / n der n er brytningsindeksen, blir λ = c / (n f). Dette viser at bølgelengden til lys avhenger av mediet der det vandrer.

Områder og eksempler: Synlig lys har bølgelengder omtrent fra 380 til 750 nanometer. Utover dette spenner elektromagnetisk stråling fra langt lengre radiobølger (meter til kilometer) til kortere røntgen og gammastråler. Hver bølgelengdeegenskap kan påvirke hvordan strålingen interagerer med materie og oppfattes av sanser eller måles av instrumenter.

Bruk og måling: Bølgelengder er sentrale i spektroskopi, interferometri og astronomi, og brukes i teknologier som kommunikasjon (bølgelengdemultiplexing) og medisinske bildemetoder. Kunnskap om bølgelengder gjør det mulig å identifisere materialer, temperaturer og strukturer basert på hvordan de absorberer, sprer eller sender lys.