arbeidsgiverbasert

Arbeidsgiverbasert beskriver tiltak, politikk eller praksis der arbeidsgivere har en sentral rolle i utforming, finansiering og gjennomføring av tiltak rettet mot å styrke sysselsettingen og kompetanseutviklingen. Begrepet brukes særlig i norsk debatt om arbeidsmarkedet og hvordan bedrifter kan bidra til rekruttering, opplæring og integrering av arbeidssøkende i arbeidslivet.

Former som ofte betegnes som arbeidsgiverbaserte inkluderer opplæring og praksisplasser som initiert eller finansiert av arbeidsgivere, innførte ordninger med skatte-, tilskudds- eller insentivordninger som oppfordrer arbeidsgivere til å ansette eller tilby opplæring, og offentlig-privat samarbeid om kompetanseutvikling som tar utgangspunkt i behov hos bedrifter og bransjer. Implementeringen skjer ofte gjennom avtaler mellom myndigheter, utdannings- og opplæringsaktører, bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter.

Fordeler ved arbeidsgiverbaserte tilnærminger kan være bedre samsvar mellom tilbud og behov i arbeidsmarkedet, praksisnær opplæring, og økt sannsynlighet for at nyutdannede får relevante jobber. Ulemper eller utfordringer inkluderer risiko for ulik tilgang til tiltak, avhengighet av private finansieringsstrømmer og behov for klare kvalitetskrav og effektmåling for å sikre rettferdig tilgang og god kvalitet.

Begrepet står i kontrast til mer statlige eller individbaserte former for arbeidsmarkedstiltak, og brukes ofte i diskusjoner om finansiering, ansvar og samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet. Relaterte konsepter inkluderer offentlige-private partnerskap, kompetanseutvikling og arbeidsmarkedspolitikk.