aksjonærbeskatning

Aksjonærbeskatning er skattereglene som gjelder for inntekter og gevinster som aksjonærer mottar fra eierandeler i aksjeselskaper og andre foretak. Den omfatter hovedsakelig to inntektskilder: utbytte og realisasjonsgevinster ved salg av aksjer. Utbytte som mottas fra norske eller utenlandske selskaper inngår normalt i skattepliktig inntekt for aksjonæren, og realisasjonsgevinster beskattes når aksjene selges, med gevinst eller tap beregnet som salgssum minus anskaffelseskost og eventuelle kostnader ved handelen.

Nøkkelelementer i aksjonærbeskatning er blant annet skjerming og skjermingsfradrag, som skal hindre at vanlig avkastning beskattes dobbelt. Skjermingsfradraget beregnes årlig og reduserer skatt på utbytte og realisasjon opp til et visst beløp. Skjermingsrenten brukes i beregningen av fradraget.

Regler for private personer og for selskaper varierer. Privatpersoner beskattes av aksjeinntekter etter kapitalinntektsreglene, og i noen tilfeller under spesielle regler som gjelder for aksjonærrelasjoner i næringsdrivende virksomheter (aksjonærmodellen). For selskaper kan det forekomme sammenligning mellom selskapsnivå og aksjonærnivå for å unngå eller redusere dobbeltbeskatning.

Internasjonale forhold og toll mellom land påvirker ak­sjonærbeskatningen ved utenlandske aksjer og utenlandske utbytter. Skattekreditt og skatteavtaler brukes for å motvirke dobbelbeskatning. Rapportering skjer i selvangivelsen eller tilsvarende inntektsoppgave, og regelverket tilpasses jevnlig av skattemyndighetene.

Formålet med ak­sjonærbeskatning er å sikre rettferdig beskatning av avkastning på kapital samtidig som man opprettholder incentiver for investering og bedriftsetablering.