aksjonspotensialet

Aksjonspotensialet er en kortvarig elektrisk hendelse som muliggjør nerve- og muskelkommunikasjon. Det oppstår i nerveceller og i muskelceller når membranpotensialet når terskelverdien og spenningsstyrte natriumkanaler åpnes, noe som fører til en rask depolarisering av membranen.

Ved hvile ligger membranpotensialet normalt rundt −70 mV, oppretholdt av ionekanaler og Na+/K+-pumpen. Når et stimuli når terskelen, åpnes natriumkanaler og natrium strømmer inn i cellen. Den raske influksen gjør membranen positiv, og aksjonspotensialet sprer seg langs axonet. Peakverdien ligger vanligvis mellom +30 og +40 mV. Deretter åpnes spenningsstyrte kaliumkanaler med litt forsinkelse, og kaliumutstrømningen fører til repolarisering. Ofte følger en kort hyperpolarisering før membranpotensialet vender tilbake til hvile.

Aksjonspotensialet er et all-or-nothing-fenomen: hvis terskelen nås responderer cellen med hele potensialet, ellers forblir den i hviletilstand. Refraktærperioder begrenser retråkk og bestemmer retningen på signalet: en absolutt refraktærperiode hvor cellen ikke kan avfyres, etterfulgt av en relativ refraktærperiode hvor et sterkt stimulus kan utløse et nytt AP.

Konduksjonen langs axonet kan være kontinuerlig i umyelinerte fibre eller saltatorisk i myeliniserte fibre, hvor potensialet hopper mellom ranvierske noder. Etter AP-en bidrar Na+/K+-pumpen til å gjenopprette ionebalansen og hvilepotensialet. Aksjonspotensialet utgjør grunnlaget for rask neural kommunikasjon og for muskelkontraksjon gjennom nevromuskulær synapse.