Vinkelbøyning

Vinkelbøyning er et begrep som brukes i flere fagfelt for å beskrive endringen i forholdet mellom linjer eller kanter rundt et geometrisk eller mekanisk element. Ordet er sammensatt av vinkel og bøyning og betegner endring i en vinkels størrelse eller retning som følge av ytre påvirkninger, belastning eller bevegelse.

I geometri og konstruksjon refererer vinkelbøyning til deformasjon der vinkelen mellom to sammenkoblede segmenter ikke lenger er den opprinnelige. Ledd og strukturelle elementer kan rotere eller bøyes, noe som gir skjevhet eller endret geometri i en konstruksjon. Som en del av analysen brukes ofte vinkelavviket, uttrykt som theta, for å beskrive hvor mye vinkelen har endret seg.

I kjemi og molekylfysikk betegner vinkelbøyning endringen av vinkelen mellom to bindinger i et molekyl. Dette inngår i potensialfunksjoner som beskriver energien i molekylens bøyningsbevegelser. En vanlig form er E_theta = 1/2 k_theta (theta − theta0)^2, der theta er den aktuelle vinkelen og theta0 er den foretrukne vinkelen. Slike bøyningsvibrasjoner er observerbare i IR-spektroskopi og påvirker molekylers spektrale egenskaper.

Måle- og modelleringsteknikker for vinkelbøyning omfatter mekaniske tester, digital bildeanalyse og finite element-metoder i ingeniørdesign, samt optiske og akustiske metoder i materialforskning. Begrepet varierer mellom fagfelt og brukes ofte som en generell beskrivelse av vinkelendring eller deformasjon; presis terminologi avhenger av kontekst og modell. Se også bending og angle.