Vakuumimpregnering

Vakuumimpregnering er en behandling av porøse materialer der luft fjernes fra porer og kapillærer ved hjelp av vakuum, før et impregneringsmiddel fyller disse strukturene og herder. Målet er å forbedre holdbarhet, vannavstøtning og mekaniske egenskaper, samt å stabilisere materialet mot biologisk nedbryting.

Prosessen innebærer ofte tre trinn: forberedelse og tørking av materialet, en vakuumfase som fjerner luft og åpner porene, en impregnassjonsfase hvor impregneringsmiddelet blir introdusert (ofte under lavt trykk og noen ganger under høyere trykk for bedre penetrasjon), og en herdingsfase hvor middelet polymeriserer eller tørker.

Impregneringsmidlene omfatter termoherdende resiner som polyuretan, epoksy og melamin-urea-formaldehyd, samt silan- eller siloxanbaserte produkter for stein og mur. Treverk med åpne porer krever ofte vann- eller løsningsbaserte systemer, og valget av middel avhenger av ønsket penetrasjon, estetikk og ettertid.

Anvendelser omfatter behandling av tre i bygg og trebaserte kompositter, konservering av kulturminner og restaurering, samt impregnering av porøse byggematerialer som mur og stein for å redusere vannopptak og frostsprengning.

Fordeler inkluderer økt holdbarhet, bedre vannavstøtning og dimensjonsstabilitet, samt generelt forbedret motstand mot råte og skadedyr. Begrensninger omfatter høy kostnad og behov for spesialisert utstyr og kompetanse, begrenset penetrasjon i tykke eller tette strukturer, samt risiko for fargeforandringer eller endret vedheft i enkelte applikasjoner.

Sikkerhet og miljø: mange impregneringsmidler frigir flyktige organiske forbindelser og krever god ventilasjon og riktig avfallshåndtering. Miljøhensyn gjelder også livsløpskostnader og avfallshåndtering av resiner.