Utstyrsutnyttelse

Utstyrsutnyttelse er andelen av tilgjengelig tid et stykke utstyr faktisk brukes til produksjon eller tjenesteyting. Målet er å kartlegge hvor effektivt utstyr bidrar til verdiskaping innen en gitt periode. Utstyrsutnyttelse kan beskrives som forholdet mellom faktisk driftstid og planlagt tilgjengelig tid, og brukes ofte som en del av bredere konsepter som kapasitetutnyttelse og produktivitet.

Måling av utstyrsutnyttelse skjer ofte gjennom tidsbaserte og produksjonsbaserte indikatorer. En vanlig tilnærming er å bruke OEE (Overall Equipment Effectiveness), som kombinerer tilgjengelighet, ytelse og kvalitet for å gi et helhetlig bilde av hvor effektivt utstyret brukes. Tilgjengelighet måler hvor stor del av planlagt produksjonstid utstyret faktisk er i drift, mens ytelse vurderer faktisk produksjon i forhold til teoretisk mulig produksjon, og kvalitet tar hensyn til avvik og feilprodukter.

Faktorer som påvirker utstyrsutnyttelse inkluderer planlagt vedlikehold, nedetid grunnet feil eller omstillinger, etterspørselssvingninger, produksjonsopsett og linjebåndtider, samt kapasitet og fleksibilitet i produksjonen. For høy utnyttelse kan føre til raskere slitasje og større risiko for feil, mens for lav utnyttelse innebærer underutnyttelse av kapital og høyere kostnader per enhet.

Anvendelser av utstyrsutnyttelse finnes i industriproduksjon, bygg og anlegg, logistikk og helsesektor. For å oppnå god balanse fokuseres ofte på forbedring av planlegging, redusert oppsett- og omstillingstid, forebyggende vedlikehold og fleksible produksjonsløp.