Utgangsspenningsnivåer

Utgangsspenningsnivåer refererer til de definerte spenningsnivåene som brukes i elektriske kretser for å representere logiske tilstander. Disse nivåene er avgjørende for at digitale systemer skal kunne kommunisere og behandle informasjon korrekt. Generelt sett er det to hovednivåer: et høyt nivå, som representerer en logisk '1', og et lavt nivå, som representerer en logisk '0'. Det eksakte spenningsområdet for hvert nivå kan variere avhengig av den spesifikke logikkfamilien som brukes, for eksempel TTL (Transistor-Transistor Logic) eller CMOS (Complementary Metal-Oxide-Semiconductor).

For at et signal skal tolkes som et høyt nivå, må spenningen overstige en viss terskelverdi. Tilsvarende må spenningen falle under en annen terskelverdi for å bli tolket som et lavt nivå. Området mellom disse to tersklene er ofte definert som et ugyldig eller usikkert område, der signalet ikke entydig kan bestemmes som logisk høy eller lav. Ved design av digitale kretser er det viktig å ta hensyn til disse spenningsnivåene for å sikre pålitelig drift og unngå feiltolkninger. Spesifikasjoner for utgangsspenningsnivåer inkluderer vanligvis minimums- og maksimumsverdier for både logisk høy (VOH) og logisk lav (VOL) utgangsspenning. Disse verdiene garanterer at den sendende kretsen kan drive den mottakende kretsen på en pålitelig måte.