Upslopetåke

Upslopetåke er et meteorologisk fenomen der tåke dannes langs vindutsatte fjell- eller åssider når fuktig luft blir tvunget til å stige over terrenget og avkjøles til duggpunktet. Dette skjer gjennom orografisk lifting: luftmassene presses mot fjellene, stiger og kjøles adiabatisk. Når relativ luftfuktighet når metningspunktet, kondensiserer vanndampen og tåken legger seg langs skråningen.

Fenomenet forekommer der fuktig luft fra havet møter terreng, og der vindene løfter lufta opp over fjellsider. Upslopetåke er vanlig i kystnære fjellkjeder og i områder med jevn tilgang på fuktighet, spesielt når fronter bringer fuktig luft inn. Det observeres ofte i tempererte klima, særlig om høsten og vinteren, men kan også oppstå ved stabile luftmasser i andre sesonger.

Effekter og betydning. Upslopetåke reduserer sikt og påvirker transport og friluftsliv i fjellområder; i luftfart kan den komplisere landinger og avlinger ved små flyplasser, og veier langs fjellsiden kan få nedsatt sikt, noe som øker risikoen ved kjøring og fjellturer. Fenomenet forsvinner vanligvis når luftmassene avkjøles videre, vinden endrer retning, eller når luften synker og tårnet tørker ut.

Observasjon og varsling skjer gjennom overflateobservasjoner, luft- og fuktighetsprofiler, og ved hjelp av satellitt- og radardata samt meteorologiske modeller som vurderer oppstigning langs terrenget og fuktighetsnivåer i lavere troposfære.

---