Tryktransducere

Tryktransducere er sensorer som konverterer mekanisk trykk til et elektrisk signal. De måler absolutt, differensiell eller gauge-trykk og brukes i en rekke bruksområder, inklusive industrielle prosesser, kjøretøy, luftfart og medisinsk utstyr. Signalene fra tryktransducere blir ofte brukt av kontrollsystemer og dataloggingen for å overvåke og styre trykkforhold i sanntid.

Grunnprinsippet er at et trykk får en membran eller et annet elastisk element til å deformeres. Endringer i form eller avstand påvirker et sensingelementet, som genererer et elektrisk signal. Elektronikk in- og utsiden av transduksen forsterker, lineariserer og kalibrerer signalet slik at det kan tolkes av måleapparater og styringssystemer. Noen sensorer er ment for statiske målinger, mens andre er spesielt designet for dynamiske trykkvariasjoner.

Typer av tryktransducere varierer etter sensingselement og arbeidsområde. Vanlige teknologier inkluderer piezoresistive (ofte MEMS eller silisiumbaserte) sensorer, kapasitive sensorer, piezoelektriske sensorer ( god for høyfrekvente dynamiske målinger, mindre egnet for statisk trykk), induktive sensorer og optiske sensorer (for spesialiserte anvendelser). Utgangssignalet kan være analogt, ofte i form av 4-20 mA i feltinstallasjoner, 0-10 V eller 0-5 V/±0-5 V, samt små millivolt-signaler som krever forsterkning. Mange transducere inkluderer temperaturkompensasjon og signalbehandling for å forbedre lineæritet og robusthet.

Valg av tryktransducer avhenger av faktorer som trykkområde, wanted målekapasitet (absolutt, differensiell eller gauge), miljøforhold, temperatur, mediekompatibilitet og ønsket utgangssignal. Ytre beskyttelse, IP-klassifisering, materialvalg (for eksempel rustfritt stål), og nødvendige sikkerhetssertifiseringer (for eksempel ATEX/IECEx) tas i betraktning i design og installasjon.