Titreringer

Titreringer er analytiske kjemimetoder som bestemmer konsentrasjonen av et ukjent stoff ved å tilsette en løsning med kjent konsentrasjon (titrant) til prøven inntil reaksjonen er fullstendig. Endepunktet vises ofte med en indikator eller ved pH-måling.

Prinsippet er at ved ekvivalenspunktet er antall mol titrant likt antall mol analytt i reaksjonen. For en enkel reaksjon kan løsningen beregnes med M1V1 = M2V2, der V1 er prøvens volum og V2 volumet av titranten.

Titreringer deles vanligvis inn i syre–base titreringer, redoks-titreringer og kompleksometriske titreringer (for metallioner ofte med EDTA). Back-titrering brukes når endepunktet er vanskelig å observere direkte.

Prosedyren innebærer å pipettere prøven i en kolbe, tilsette indikator og titrere fra en burette mens man rører. Endepunktet registreres visuelt eller ved pH- eller konduktivitetsmåling.

Vanlige feilkilder inkluderer feil i konsentrasjon av titrant, feillesning av avlesningen, små luftbobler i buretten og temperaturendringer. Titreringer brukes i kvalitetskontroll, miljøanalyse, farmasi og akademisk forskning, og forekommer i både manuelle og automatiserte systemer.