Tetningsevnen

Tetningsevnen, eller tetningskapasitet, er evnen et system har til å forhindre eller begrense lekkasje av væsker, gasser eller støv gjennom skjøter, grensesnitt og forbindelsesflater. Begrepet brukes i en rekke fagfelt, inkludert bygg og anlegg, industriell produksjon, bilteknikk og elektronikk.

Tetningsevnen påvirkes av flere faktorer: materialegenskaper som elastisitet, komprimerbarhet og kjemisk resistens; overflatens ruhet og glatterhet; geometri og kontaktområde i skjøten; trykkpåvirkning og last; temperatur og trykkforhold; materialtretthet og aldring; avvik i termisk ekspansjon mellom tilstøtende materialer; installasjonskvalitet og forurensninger på flater.

Testing og måling av tetningsevne foregår ofte med lekkasjetester, som trykkreduksjon eller trykkøkning, bobletest, heliumlekketest eller vacuumstest. Resultat måles vanligvis som lekkasjehastighet eller lekkasjetall under spesifikke forhold og følger relevante standarder og bruksområder.

Anvendelser spenner fra rør og ventiler i transport og prosessindustri, trykkfartøy og maskiner til bilmotorer, elektronikkpakninger og byggemembraner. Tetninger klassifiseres ofte som statiske (for eksempel gasket) eller dynamiske (for eksempel pakninger i roterende aksler).

Ved utforming og materialvalg bør tetningsevnen vurderes i forhold til kjemisk kompatibilitet, temperaturområder, mekaniske belastninger og forventet levetid. Kvalitet i installasjon, overflateforberedelser og tilsetningsmidler som tetningsmidler og belegg kan være avgjørende for langsiktig tetning.