Styrelsesstrukturer

Styrelsesstrukturer refererer til hvordan styrer i organisasjoner er organisert og hvordan myndighet og ansvar fordeles. De vanligste modellene er en-styretsmodell (enkelt styre) og to-delt styre. I en ett-styresystem er et enkelt styre ansvarlig for overordnet strategi, risikostyring og kontroll, og kan inkludere både ledende og ikke-ledende styremedlemmer. Styret utøver tilsyn med daglig ledelse, ofte gjennom administrerende direktør, og kan opprette underutvalg som revisjonsutvalg, godtgjørelsesutvalg og risikoutvalg. Fordeler er enhetlig ledelse og raskere beslutninger; ulemper kan være begrenset uavhengighet og risiko for interessekonflikter.

I et to-delt styresystem er det et ledelsesstyre (executive/management board) og et tilsyns- eller kontrollstyre (supervisory board). Tilsynsstyret utnevner og avløser ledelsen og fører tilsyn med strategi og prestasjon, mens ledelsen står for daglig drift. Fordeler: tydelig separasjon av eierskap, krav til uavhengig kontroll; ulemper: langsommere beslutninger og økt byråkrati.

Komiteer som ofte finnes i styrene inkluderer revisjonskomité, godtgjørelseskomité og risikostyringskomité. Uavhengighet blant styremedlemmer, størrelse og sammensetning (faglig bakgrunn, kompetanse, kjønnsbalanse) er sentralt.

Valg av struktur påvirkes av juridiske krav, eierstruktur, organisasjonens størrelse og sektor. I frivillige organisasjoner og offentlige virksomheter er styreprinsipper ofte knyttet til krav om åpenhet, ansvarlighet og håndtering av interessekonflikter.