Spenningsforhold

Spenningsforhold, eller forholdet mellom spenninger, er et begrep som brukes for å beskrive hvordan spenningen i en del av en elektrisk krets står i forhold til en annen spenning i samme system. Begrepet brukes i mange sammenhenger, blant annet i kraftsystemer, elektronikk og servo-/reguleringsdesign, og kan uttrykkes som en brøk, en prosent eller som et tall.

I sammenheng med transformatorer er spenningsforholdet ofte definert som forholdet mellom primær- og sekundærspenningen. For en ideell transformator er Vp/Vs lik antallet viklinger på primær- og sekundærside (Np/Ns). Tilsvarende er strømforholdet Ip/Is omvendt forholdet mellom viklingenes antall svinger, og den tilnærmede effekten P = VI bevares (minus tap). I virkelige transformatorer påvirkes spenningsforholdet av tap i kjernen og ledermotstand, samt lekkasjeinduktans og last.

I vekselstrømssystemer kan spenningsforholdet referere til forholdet mellom effektbærende spenninger, ofte målt som RMS-verdier. For tiden varierer spenningen i forhold til lastens impedanser og faseforskjeller mellom spenning og strøm; i praksis brukes ofte det effektive forholdet som en forenklet beskrivelse, spesielt ved design og spesifikasjon av utstyr. Måling av spenningsforhold skjer med voltmeter eller oscilloskop, og forståelsen av forholdet er viktig for sikring, jordingsprinsipper og strømforsyningsdesign.

Bruksområder inkluderer trinnvis opp-/nedtrapping av spenning, impedansematching i signalveier, og tilpassing av kilder til laster i elektronikk og kraft-distribusjon.