Smitteavfall

Smitteavfall, eller smittefarlig avfall, er avfall som kan inneholde patogener og dermed utgjøre en risiko for infeksjon hos mennesker eller dyr. Det oppstår særlig i helse- og omsorgsinstitusjoner, laboratorier, klinikker, apotek og noen hjemmemiljøer der utstyr eller materialer har vært i kontakt med blod, kroppsvæsker eller mikrobielt materiale.

Innhold og kategorier: Smitteavfall omfatter blant annet engangsutstyr og annet avfall som er forurenset med blod, kroppsvæsker eller kulturer, samt skarpe objekter som kan stikke gjennom hansker. Det skilles ofte mellom smitteavfall, patologisk avfall og skarpt avfall, som hver har spesielle krav til håndtering og behandling.

Håndtering og segregasjon: Smitteavfall skal normalt sorteres ved kilden og plasseres i egnet, tett og merket beholder som er lekkasjesikre og kan forsegles. Avfallet transporteres av godkjent avfallsselskap og dokumenteres gjennom hele kjeden fra generering til endelig behandling.

Behandling og avhending: Målet er inaktivering av patogener før sluttlagring eller gjenvinning. Vanlige metoder inkluderer autoklavering (vann- eller dampsterilisering), kjemisk desinfeksjon og forbrenning (incinerasjon). Etter riktig behandling kan avfallet håndteres som ikke-smittebærende og omhendes i samsvar med lokale regler.

Regelverk og ansvar: Helsemyndigheter og miljømyndigheter i landet regulerer håndtering, transport og behandling av smitteavfall. Virksomheter har ansvar for riktig segregasjon, dokumentasjon, bruk av godkjente emballasjer og behandling gjennom autoriserte tilbydere, med dokumentasjon og sporbarhet.

Sikkerhet og miljø: Riktig håndtering reduserer eksponering og lekkasjer. Personalet må bruke beskyttelsesutstyr og gjennomgå opplæring, og behandlingen av avfallet har som mål å minimere miljøpåvirkning samtidig som smittevern ivaretas.