Smakreseptorceller

Smakreseptorceller, eller gustatoriske reseptorceller, er spesialiserte epithelceller i smaksløkene (taste buds) som oppdager kjemiske stimuli i munnhulen og omdanner dem til nerveimpulser som når hjernen via gustatoriske nerver. Smaksløkene finnes i papiller på tungen: fungiforme, circumvallate og foliate, samt i ganen og svelgens slimhinner.

Smaksløkene består av flere celletyper. Type I celler er støttende og bidrar til ionebalansen. Type II reseptorceller oppfatter søtt, bittert og umami ved hjelp av G-proteinkoblede reseptorer (T1R for søtt og umami; T2R for bitter), og frigjør ATP som transmitter til gustatoriske nerver. Type III celler oppfatter sur smak og danner synapser med gustatoriske nervefibre, og frigjør nevrotransmittere som serotonin.

Transduksjon og innføring i nerver: Salt smak antas å bli registrert via epitheliale natriumkanaler (ENaC) i enkelte reseptorceller, mens sur smak aktiveres av protonkanaler. Samlet sender smakcellene signaler gjennom de gustatoriske nervefibrene VII (nervus facialis, chorda tympani for anterior 2/3 av tungen), IX (nervus glossopharyngeus, posterior 1/3) og X (nervus vagus, epiglottis og svelg) til nucleus tractus solitarii i hjernestammen. Prosesseringen fortsetter i gustatoriske områder i cortex, primært insula og frontal operculum.

Smaksløkene har en rask turnover: smakreseptorceller skifter ut omtrent hver 10–14 dag fra stamceller i basallaget.