Sivilberedskap

Sivilberedskap er den samlede betegnelsen for tiltak som skal forebygge, håndtere og redusere skaden ved alvorlige hendelser som kan påvirke sivile liv og samfunnets funksjoner. Målet er en rask og trygg håndtering av kriser og en effektiv gjenoppretting etter hendelser.

Omfanget inkluderer risiko- og sårbarhetsanalyser, planlegging, varsling og beslutningskjeder, samt koordinering mellom statlige myndigheter, kommuner, beredskapsetatene, helsevesen, og forsynings- og transportsektorer. Tiltakene omfatter beskyttelse av kritisk infrastruktur, evakuering og opprettelse av midlertidige oppholdssteder, beredskapslager og styrket kommunikasjonsberedskap. Befolkningen oppfordres også til personlig beredskap.

Organisering og ansvar ligger på flere nivåer. På nasjonalt nivå har regjeringen, Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvar for overordnede planer og krav. Regionalt og lokalt er fylkesmenn og kommuner ansvarlige for risiko- og beredskapsplaner, opplæring av beredskapspersonell og konkret krisehåndtering i deres områder. Sivilberedskap er en del av Totalforsvaret, som søker å integrere sivile og militære ressurser for samordnet krisehåndtering.

Historisk har Norge hatt en lang tradisjon for sivilberedskap, med røtter i etterkrigstiden og den kalde krigen. Nyere utfordringer inkluderer cyberangrep, pandemier og klima- og værrelaterte hendelser, som har ført til økt fokus på beskyttelse av kritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner. Øvelser og nasjonale planer er regelmessige for å sikre beredskap og læring.