Simuleringstider

Simuleringstider refererer til tiden som brukes til å kjøre en simulering og består av tre relaterte størrelser: reell tid, CPU-tid og simulert tid. Reell tid er den faktiske tiden som går fra start til slutt av kjøringen på en maskin. CPU-tid er tiden prosessoren bruker til å utføre operasjoner i simuleringen. Simulert tid er tidsforløpet i modellens tidsakse, for eksempel hvor mange minutter eller timer som passerer i simuleringen.

I sanntidsimulering må simulert tid holde tritt med reell tid, mens andre typer simulering kan gå raskere eller saktere enn realtid. Høy detaljeringsgrad, stort antall entiteter, mange hendelser og små tidssteg driver ofte opp simuleringstiden. I tillegg påvirkes ytelsen av maskinvare, parallellisering, I/O og minnebruk.

For å redusere simuleringstider kan man bruke enklere modeller, redusere detaljeringsgrad, benytte adaptivt tidssteg, forbedre algoritmer, eller utnytte parallellisering og bedre minnehåndtering. Optimaliseringer bør vurderes ut fra behovene til nøyaktighet og tidsramme.

Måling og benchmarking av simuleringstider inkluderer å kjøre flere repetisjoner, bruke profileringsverktøy og dokumentere både reell tid og simulert tid per kjøring samt effekten av ulike optimaliseringer. Dette gjør det mulig å vurdere skalerbarhet og ytelsesforbedringer over tid.