Setekonfigurasjon

Setekonfigurasjon beskriver arrangementet og layouten av seter innenfor et rom eller kjøretøy. Den omfatter antall seter, plassering, avstand mellom radene og hvordan setene orienteres i forhold til ganger, vegger og andre innretninger. Begrepet brukes i bil- og flyindustrien, kollektivtransport, og arkitektur av arenaer og auditorier.

I planlegging av setekonfigurasjon vurderes sikkerhet og evakuering, komfort og ergonomi, kapasitet og inntektsoptimalisering, samt tilgjengelighet for passasjerer med nedsatt mobilitet og integrert bagasje- eller utstyrshåndtering. Regelverk i ulike land stiller krav til bredde i ganger, antall rømningspunkter og tydelig merking av evakueringsveier.

Vanlige elementer inkluderer antall seter per rad, antall rader, og retningen setene vender. I biler er mønstre ofte 2+2 eller 2+3; i fly brukes ofte 3-3 på smale fly og 2-4-2 på bredere konfigurasjoner. I teater- og auditoriebygg beskriver konfigurasjonen antall rekker og blokkstrukturer for å optimalisere siktlinjer og evakuering.

Tilpasninger kan være faste eller modulære; seter kan være faste, justerbare, eller til og med dreibare. Tilgjengelighetsfunksjoner kan inkludere plass for rullestoler og spesialseter. Endringer i konfigurasjonen påvirker kapasitet, vektfordeling, komfort og samsvar med sikkerhetskrav.

Setekonfigurasjon er dermed en sentral del av design og planlegging, som balanserer praktiske krav med komfort og sikkerhet. Den dokumenteres vanligvis i produktspesifikasjoner, arkitekttegninger eller kjøretøydokumentasjon.