Serielån

Serielån er en type lån der låntakeren betaler en fast andel av hovedstolen i hver betalingsperiode, mens renten beregnes av den gjenværende saldoen. Den faste avdragsandelen fører til at de totale betalingene synker over tid, fordi rentebeløpet avtar etter hvert som lånet nedbetales.

I et serielån er hovedstolen per periode fast: H = P/n. For hver periode t beregnes saldoen før betaling som P − (t−1)·H. Rente for perioden er r ganger denne saldoen, der r er perioderenten. Betaling i perioden blir dermed Betaling_t = H + rente_t. Etter n perioder er lånet nedbetalt. Totale betalinger er derfor høyest i starten og faller gradvis fortløpende.

Eksempel: Lån på 1 000 000 kr over 10 år med årlig rente 5 %. H = 100 000 kr per år. År 1: rente 50 000 kr, betaling 150 000 kr. År 2: balanse før betaling 900 000 kr, rente 45 000 kr, betaling 145 000 kr. Dette fortsetter til år 10, da balanse før betaling er 100 000 kr, rente 5 000 kr, betaling 105 000 kr. Totale rentekostnader blir omtrent 275 000 kr i dette eksempelet, og de totale betalingene blir omtrent 1 275 000 kr.

Fordeler og ulemper: Serielån har forutsigbare hovedstolavdrag og synkende betalinger over tid, noe som kan være gunstig for budsjettering. Ulempen er at de innledende betalingene ofte inneholder høyere rente, og den totale kostnaden kan være høyere enn ved andre låneformer dersom rentene forblir høye gjennom hele låneperioden. Sammenlignet med annuitetslån, som har faste betalinger, reduseres rente- og avdragsandelen ulikt over tid. Serielån brukes ofte i offentlig finansiering og i enkelte norske boliglån.