Samværsrett

Samværsrett er en rettslig ordning i Norge som regulerer en forelders rett til regelmessig kontakt med barnet når barnet ikke bor sammen med begge foreldre. Målet er å ivareta barnets behov for tilknytning til begge foreldre og å legge til rette for stabil utvikling, samtidig som barnets beste skal være avgjørende ved avgjørelse om samvær.

Den juridiske rammen ligger i Barneloven. Samvær kan fastsettes gjennom avtale mellom foreldrene, ofte etter mekling i kommunen. Når foreldrene ikke blir enige, kan Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet eller tingretten treffe vedtak om samvær. Avgjørelsen skal være i barnets beste interesse, og barnets stemme blir vanligvis tatt i betraktning etter alder og modenhet.

Vanlige samværsordninger omfatter helgesamvær, ukentlig samvær, ferier og annet planlagt tidsrom, samt mulighet for kontakt mellom samvær gjennom telefon eller video. Dersom foreldrene har felles omsorg, kan samvær fortsatt være aktuelt for å opprettholde kontakt. Hvis en av foreldrene ikke overholder avtalen, kan saken bringes til retten eller barnevern for tvangsfastsettelse eller endring av ordningen.

I tilfeller med risiko for barnet kan samvær til og med utelukkes eller begrenses midlertidig eller permanent. Samværsretten er derfor en viktig del av norsk barne- og familievern og tilpasses kontinuerlig barnets behov og omstendigheter.