Røyksamlinger

Røyksamlinger refererer til samlinger der deltakerne røyker sammen. Begrepet brukes primært i norsk språkbruk og kan omfatte røyking av tobakk eller andre forbindelser som røykes, avhengig av kontekst. Slike sammenkomster kan foregå i private hjem, utendørs områder eller sosiale møteplasser og varierer i størrelse og varighet.

Fellesrøyking innebærer ofte sosiale ritualer, som å dele sigar, joint eller andre røykobjekter, og passere dem mellom deltakerne samtidig som samtaler foregår. Mange røyksamlinger oppstår som uformelle møter blant venner, studenter eller kolleger, men de kan også forekomme i andre miljøer. Bruken av cannabis eller andre ikke-tobaksbaserte stoffer i røyksamlinger varierer betydelig mellom land og lovgivning.

Helse- og sikkerhetsaspekter: Langvarig eller gjentatt røyking øker risikoen for tobakk- eller stoffrelaterte sykdommer og avhengighet, i tillegg til luftveisproblemer. Fellesrøyking gir også passiv eksponering for andre som ikke røyker. Bruk av åpen ild og deling av røykutstyr medfører brann- og helsefare. Juridisk regulering varierer: tobakk er i mange land lovlig for voksne, mens cannabis og andre stoffer er regulert eller forbudt. Mange offentlige steder har røykeforbud eller egne røykområder.

Historisk og kulturelt kan røyksamlinger reflektere sosiale normer og identitet i bestemte grupper, og er dermed kontekst- og kulturavhengige. Begrepet og praksisen blir ofte diskutert i sammenheng med folkehelse og legale rammer.