Ruteprotokoller

Ruteprotokoller er protokoller som styrer hvordan datapakker dirigeres mellom nettverk ved å utveksle informasjon om ruter og nettverks-topologi. De gjør det mulig for rutere å bygge og oppdatere rutetabeller som peker ut hvor dataene skal sendes videre, og til hvilken pris eller kostnad. Protokollene håndterer også endringer i nettverket, som lenker som går ned eller blir gjenopprettet, og bidrar til raskere og mer pålitelige forbindelser.

Ruteprotokoller deles vanligvis inn i internt gateway-protokoller (IGP) og eksternt gateway-protokoll (EGP). IGP brukes innad i et autonomt system (et administrert nettverk eller en organisasjon), mens EGP brukes mellom autonome systemer på internett. De mest kjente protokollene er innenfor disse gruppene: for IGPene OSPF (Open Shortest Path First) og IS-IS (Intermediate System to Intermediate System), samt RIP og EIGRP (hos Cisco, hvor EIGRP ofte omtales som avansert distance-vector eller hybrid). For EGP er BGP (Border Gateway Protocol) dominerende og brukes til å vurdere og styre ruter mellom ulike organisasjoner og internett-økoystemer.

Typiske algoritmer som ligger til grunn for ruteprotokoller, er distanse-vektor, link-state og vei-vektor. Distanse-vektorbaserte protokoller avgjør ruter ut fra kostnader til naboer og destinasjoner, mens link-state-protokoller som OSPF og IS-IS bygger en fullstendig toppologi og beregner beste stier derfra. BGP bruker en vei-vektor-lignende modell og fokuserer på policybasert rutevalg mellom forskjellige administrative domener. Sikkerhet og riktig konfigurasjon er viktige hensyn, da feil eller misbruk av protokollene kan føre til feilruting eller avbrudd i tilkoblingen.