Reverberationstiden

Reverberationstiden, ofte betegnet som T60, er tiden det tar for lydtrykket i et rom å falle med 60 dB etter at lydkilden opphører. Den beskriver hvor lenge rommet beholder lyd og påvirker opplevelsen av tale og musikk. En lengre reverberasjonstid gir ofte en fyldigere lyd, men reduserer taleoppfattelsen, mens en kortere tid gir klareere og raskere respons. Tiden varierer med frekvens og avhenger av rommets volum, overflater og møblering.

I en forenklet modell kobles T60 til romvolumet V og total absorbering A gjennom Sabines formel: T60 ≈ 0,161 V / A, der A er summen av hvert flats areal S_i multiplisert med absorpsjonskoeffisienten α_i. For svært absorberende rom kan Eyrings formel gi mer nøyaktige tall. T60 er ofte frekvensavhengig og måles derfor i flere frekvensbånd.

Måling av T60 gjøres vanligvis ved hjelp av en impuls eller annen lydkilde og en mikrofon i rommet. Lydresponsen analyseres, ofte ved bruk av T20- eller T30-metoden for å estimere T60 ved å extrapolere til et 60 dB fall i energien. Standardiserte metoder for slike målinger finnes i ISO/IEC-standarder, deriblant ISO 3382.

Praktiske verdier av T60 varierer etter romtype og bruksområde. For tale i klasserom ligger ofte målområdet omkring 0,5–0,8 s; i kontorer omkring 0,5–0,9 s; i konsertsaler 1,5–2,5 s avhengig av ønsket klangbalanse. Før måling eller design kan målte T60 styres ved å velge materialer og avsluttninger som øker eller reduserer lydabsorberingen.