Rettferdighetstenkning

Rettferdighetstenkning er en etikk- og beslutningspraksis som innebærer å gjøre rettferdighet til et sentralt kriterium i tenkning og valg. Den omfatter vurdering av rettferdig fordeling av goder og byrder (distributiv rettferdighet), rettferdige prosesser og prosedyrer (prosedural rettferdighet) samt riktig passende feilretting og kompensasjonsmekanismer (korrektiv rettferdighet). Begrepet brukes i filosofi, jus, statsvitenskap, pedagogikk og organisasjonsstyring, og retter seg mot å avdekke hvordan konsekvenser og prosesser påvirker ulike grupper, særlig marginaliserte eller sårbare.

Faglig sett hviler rettferdighetstenkning på teorier om rettferdighet som rettferdig fordeling (for eksempel rettferdighetsteorier i Rawls og utvidelser gjennom kapabiliteter). Den skiller mellom hva som er rettferdig i utbytte og hva som er rettferdig i prosess og beslutningens åpenhet. Den vektlegger også avveininger mellom likesverdighet og effektivitet, og mellom individets rettigheter og fellesskapets interesser.

I praksis blir rettferdighetstenkning utviklet gjennom kritisk tenkning, case-baserte øvelser, etiske dilemmaer og refleksjon. Dette inkluderer å identifisere berørte parter, vurdere konsekvenser for ulike samfunnsgrupper, vurdere mulige skjevheter i data og prosesser, og vurdere transparens og ansvarlighet i beslutningsprosesser. Kritikk peker på kulturell relativisme, måleutfordringer og spenninger mellom rettferdighet og effektivitet eller frihet.