Regnbuehinnen

Regnbuehinnen, eller iris, er den fargede ringen som omgir pupillen i øyets fremre segment. Den ligger mellom hornhinnen og linsen og fungerer som en lysregulator ved å endre pupillens størrelse i respons til lysforhold og fokusering.

Anatomi og pigmentasjon: Iris består av to hovedlag: et ytre irisstroma og en bakre pigmentert epitel. Fargen på iris bestemmes av mengden pigment i stroma og i det bakre epitelet. Rundt pupillen finnes to hovedmuskler: sphincter pupillae, en sirkulær muskel som trekker pupillen sammen ved lysinnfall; og dilator pupillae, en radial muskel som utvider pupillen i mørke. Sphincter pupillae er under parasympatisk kontroll (nervus oculomotorius IIIC med ganglion), mens dilator pupillae er under sympatisk kontroll via den øvre cervikale ganglion.

Tilheling og ernæring: Iris har blodtilførsel fra de a. ciliaris anterior og venøst dreneres den gjennom venae ciliares og andre tilkoblede vener til sinustilstander i øyeeplet. Iris er i kontinuitet med ciliarylegemet og bidrar til å danne grensen mellom hornhinnen og linsens anteriorsegment.

Funksjon og betydning: Iris kontrollerer mengden lys som når netthinnen ved å justere pupillens størrelse, noe som påvirker fotoreseptorens arbeid og bildetets skarphet. Den bidrar også til øyemodulering og bidrar til øyets optiske akse gjennom sin posisjon og form.

Utvikling og variasjon: Regnbuehinnen utvikler seg fra neural crest-celler og tilpasser pigmentasjon og muskelfunksjon i tidlig utvikling. Irisens farge kan variere mellom individer og kan endres ved aldring eller sykdom. Klinisk betydning inkluderer tilstander som iritis/iritis, aniridi og heterochromia.