Receptionsteoretisk

Receptionsteoretisk refererer til en rekke teoretiske tilnærminger innen litteratur- og medievitenskap som undersøker hvordan mottakere tolker og konstruerer mening i møtet med tekster. Grunntanken er at betydning ikke er forhåndsbestemt av forfatter eller tekst alene, men fremkommer i samspillet mellom tekst, leser og kontekst.

Historisk oppstod reseptionsteorien i det tyske ordet Rezeptionsästhetik på 1960- og 1970-tallet, med Hans Robert Jauss og Wolfgang Iser som sentrale bidragsytere. Jauss introduserte horisontet av forventninger som leseren bringer til teksten og hvordan teksten utvikler seg i ulike historiske kontekster. Iser fokuserte på lesing som en skapende aktivitet hvor leseren fyller tomrom og bygger betydningen i samspill med teksten. Begreper som horisont av forventninger, åpenhet for flere betydninger, og tekstverden brukes ofte i denne tradisjonen.

Senere har receptionsteoretiske perspektiver blitt anvendt i kulturstudier og medieforskning, blant annet gjennom Stanley Fish sine ideer om fortolkningsfellesskap og Stuart Halls encoding/decoding-modell, som understreker at mening ofte produseres i sosiale praksiser og i forholdet mellom media og publikum.

Praktisk brukes tilnærmingen i analyse av litterære tekster, filmer, TV-serier og digitalt innhold, samt publikumsforskning, der man undersøker hvordan ulike grupper tolker budskap og hvilke forventninger som former mottakelsen.

Utfordringer inkluderer risiko for relativisme dersom meningen blir for sterkt avhengig av leseren, og krav om å vurdere sosiale og institusjonelle forhold som påvirker mottakelsen.